Hva er idrettsfysioterapi?

Idrettsfysioterapi oppstod i Norge på 1960-tallet ved at fysioterapeuter og leger samarbeidet om å starte idrettsmedisinske poliklinikker for å hjelpe skadede idrettsutøvere. Etter hvert har idrettsfysioterapi vokst til å omfatte mer enn å hjelpe skadede idrettsutøvere. Forebyggende helsearbeid i befolkningen er generelt et viktig arbeidsområde. Idrettsfysioterapeuter legger stor vekt på å fremme tiltak som kan motvirke den stadige økede forekomsten av livsstilssykdommer. Idrettsfysioterapi omfatter kunnskap om generelle og spesifikke behandlings- og rehabiliteringsprinsipper ved både akutte skader og belastningslidelser. Idrettsfysioterapi er et tilbud til topp- og breddidrett, barn og eldre, og skal ikke minst stimulere til fysisk aktivitet i hele befolkningen.

Hva gjør en idrettsfysioterapeut?

Aktivitet og trening er sentrale tiltak i idrettsfysioterapien. Dette gjelder både innenfor behandling, rehabilitering og forebygging. Passiv behandling brukes i hovedsak for å få pasienten raskere over i egen aktivitet. Kunnskap om kroppens anatomi og fysiologi, treningsfysiologi og sykdomslære er sentralt i fagutøvelsen for idrettsfysioterapeuter. Fysioterapeuten setter klare mål for hva som skal oppnås gjennom treningen. Det tas hensyn til hvilke strukturer som er skadet, skadens art, omfang og varighet, i tillegg til pasientens generelle tilstand. Naturlig nok arbeider en idrettsfysioterapeut med idrettsutøvere og deres utfordringer. Men i langt større grad omfatter arbeidet til idrettsfysioterapeuten den generelle befolkningen, som ofte har tilsvarende skader og funksjonsproblemer.

Hva kan en idrettsfysioterapeut hjelpe deg meg?

  • Behandling og rehabilitering av skader som medfører fravær fra ønsket aktivitet, trening og/eller konkurranse. Eksempler kan være korsbåndskade i kne, muskelstrekk, ankelovertråkk eller ulike belastningsskader som akillessenebetennelse, hopperkne eller tennisarm.
  • Behandling og rehabilitering av typiske skader som medfører fravær fra arbeid og fritidsaktiviteter som for eksempel ryggsmerte og slitasjelidelser i knær eller hofter.
  • Behandling og rehabilitering etter operasjon.
  • Forebyggende behandling av skader og belastningslidelser i muskel- og skjelettapparat.
  • Forbyggende behandling av livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer, KOLS og diabetes type 2.